Nedre del av Alexander Kiellandsgate. Dette er veien fotballfans rusler til og fra LSKs kamper på Åråsen. Før 1948 var stedet omgitt av myr. Fra 1948 til 1963 bygde A/S Realbygg 765 leiligheter for Lillestrøm Boligbyggerlag i dette området. Mange av disse leilighetene ble plassert langs denne strekningen. I desember 2010 ble gaten åpnet for biltrafikk i begge løp etter to års byggeaktivitet da gaten ble bygget om til miljøgate. Sommeren 2011 ble siste hånd på praktverket lagt da sykkelfeltene ble merket i rødt og fotgjengerne fikk sine hvite sebrastriper over veien.

Telegrafverkes Lillestrømsentral, 1927 - 1987. I dette bygget fikk Lillestrøm, som en av de første i landet, en automatisk telefonsentral i 1954. Bygget ble restauret på 1990-tallet av andelslaget Gamle Lillestrøm BA. Her kunne du helt fram til 1992 ringe fra telefonbokser som var plassert inne i bygget.

Stasjonsbygget ble offisielt åpnet i 1934. Mennene på postkortbildet spiller crocket, en populær aktivitet i Lillestrøm på den tiden. Stedet hadde flere slike crocketbaner. I 1950 årene var spillet en publikumsmagnet som trakk rundt 1700 tilskuere da NM ble arrangert i Lillestrøm. I 2012 er taxiparken fornyet og crocketbanen har forlengst byttet plass med Jonas Lies gate. Lillestrøm stasjon er landets tredje største trafikknutepunkt etter Oslo S. og Nasjonalteateret. Stasjonen ble offisielt åpnet 1. september 1854, på andre siden av Nitelva i Rælingen. 3. oktober 1862 ble stasjonen flyttet til Lillestrøm.

Den store trebygningen i kortet fra 1919 er Lillestrøm kommunehus. 19. februar 1981 ble bygningen totalskadet av brann, og måtte rives. Med brannen mistet også Lillestrøm sitt eneste  offentlig pissoar, som var i kjelleren. Det lille huset i midten var Lillestrøm konditori. I 2012 utgaven av torvet, som det heter i Lillestrøm, er de gamle trebygningene erstattet av bolig- og foretningsbygget Solsiden. Sommeren 2003 ble det som var igjen av trebygningene revet. Knapt ett år etter var Solsiden på plass. Skøytebanen Piruetten ble åpnet desember 2005. Under torvet er det parkeringshus med plass til 275 biler, fordelt på to etasjer.

I 1935 fikk kjøpmann Jacob Eriksen satt opp murbygget til høyre, i Storgata 13. I dag finner du en brillebutikk og skatebutikk i 1. etasje, mens det i de andre etasjene er leiligheter og kontorer. Trebygningene fra 1950-tallet måtte etter hvert vike plassen for noe større i betong og glass. Den 560 meter lange miljø- og gågaten ble offisielt åpnet høsten 2009. Alt av gammel masse ble skiftet ut - fra vegg til vegg, og gaten var et anleggsområde i to år. Under gaten ligger vann- og avløpskabler, tele- og strømkabler, data- og tvkabler, fjernvarme og kjøling. Det renner cirka 35.000 liter vann under gaten som skal sørge for at snøen smelter. Gaten er dekket med 20.000 granittfeller av høy kvalitet. Herligheten kostet i overkant av 50 millioner kroner.

Tårnbygningen på hjørnet av Solheimsgata Voldgata var et av Lillestrøms mest karakteristiske bygg. Huset ble bygd av Paul Paulsen i 1891. Det førte til høylydte protester da planene om å rive bygget ble kjent på begynnelsen av 80-tallet. Protestene stilnet raskt da folk våknet og fant tårnbygningen som en plankehaug en morgen i 1982. I 2012-utgaven av gaten ser vi at en del bygninger har måttet vike plassen for vei og rundkjøring. Lillestrøm Musikkhandel, på andre siden av gaten, måtte til slutt gi tapt for rundkjøringen til sentrumsringen i 2003. Dermed ble det over 100 år gamle huset også revet, selv om protestene var mange.

Krysset Parkalleen Storgaten. I 1956 var juletreet på plass med belysning, nederst i storgaten. Julegaten ble satt opp for første gang i 1957 med 3200 lyspærer i julestasen. Bokbutikken til høyre, på kortet fra 1957, ble landets første selvbetjente bokhandel. Den ble åpnet av Hactor Enes Køhn i 1949. Bokbutikken ble revet i 2000. I dag holder blant annet Vinmonopolet til i bygningen som i dag kalles Køhn-kvartalet. Martins pub holdt til i det lille, koselige trehuset til venstre i 10 år. Tirsdag 12. juni 2001 brant puben i Storgata 27 ned. I dag finner du et bolig- og foretningsbygg på området med frisør og en restaurant på gateplan.

Det store bygget til venstre, Nittedalsgata nr. 27 - 29, huser i dag Rema 1000 og en frisør i 1. etasje. De to øverste etasjene består av leiligheter. I gamle dager ble bygget kalt «Forbrukern» på grunn av at Østbanernes Forbruksforening holdt til der. I 1950- utgaven ser du et trehus bak «Forbrukern» der den parkerte bilen står. Dette bygget måtte vike plassen da Adolph Tidemands gate banet seg vei på begynnelsen av 1990-tallet.

Nedre del av Storgata. Bygningen til venstre var opprinnelig lærerbolig for Brugsskolen, reist i 1892. Her bodde fire lærere og deres familier. På loftet bodde presten og kona. Fra 1949 til 1991 holdt politiet til i huset. I dag er det Akershus kunstsenter som har inntatt lokalene. Huset ble restaurert av andelslaget Gamle Lillestrøm BA tidlig på 1990-tallet. På kortet fra 1917 ser vi Storgata nr. 1 (til høyre). Fram til 1927 holdt «Telegrafen» til i bygget. Etter at televerket fikk sitt eget bygg i krysset Storgata/Voldgata flyttet Meieriet inn i nr 1. Dette bygget er revet. I dag går Solheimsgata der denne bygningen sto.